Searching for the light...

Jeg har bare ikke tid lenger...


Dagene bare flyr forbi, og jeg henger på slep. Det er en ny hverdag med nye utfordringer. Både på godt og vondt. Det som kanskje er det eneste rene positive med å være midt oppi masse kjipe greier er hvor godt man blir kjent med seg selv. Og ikke minst hvordan man forandrer seg.

Men jeg skal ikke late som jeg har det kjempe bra om dagen, for det har jeg ikke. Og noen har fortalt meg at man ikke alltid trenger å være glad og smilende. Noen dager kan man bare tillate seg å være lei og sliten. Noen dager vet man omtrent ikke hvordan man skal komme seg opp av senga, og ALT ser mørkt ut. Andre dager ser man lyset i tunnelen og er riktig så glad, og takknemmelig for det man har.

Føler jeg har blitt kjent med meg selv på nytt, og har fått en helt annen respekt for meg selv. Jeg er MYE sterkere enn jeg trodde jeg var! Og jeg har vært unødvendig streng og urettferdig mot meg selv.Fra nå av skal jeg bare stole på meg selv og være Therese. På godt og vondt. Om noen ikke liker meg for den jeg er, da får de bare holde seg unna da.

Det også er en ny greie for meg. Alltid vært så opptatt av hva alle andre synes og tenker om meg, og det begynner virkelig å gi slipp nå. Det er så deilig :-) Så lenge jeg har god samvittighet og vet innerst i hjertet mitt - at jeg er god nok, hvorfor skal jeg da bry meg om noen andre synes noe annet?



In the end da, så er man kun ansvarlig for sin egen lykke (og sine barn selvfølgelig) Man kan ikke leve for å gjøre alle andre lykkelige. Har man det ikke bra selv så kan man ikke gjøre andre lykkelige. Høres ut som noe tatt rett ut av klisje-ordboka, men det er faktisk sant.

Alt ordner seg til slutt....

3 kommentarer

Tone

03.nov.2010 kl.11:12

Det ordner seg, Therese! Men det er ikke dermed sagt at det er moro.. Tenker på deg<3

Mya

03.nov.2010 kl.13:06

Jeg fikk noen vise ord av min kjære for noen dager siden. Nå skal jeg dele de med deg for det fikk meg til å tenke og se ting litt anderledes:

Livet er for kort til å våkne opp med savn og sinne, så elsk menneskene som elsker deg. Glem de som ikke gjør det, tro på at alt som skjer har en mening, hvis du får en ny sjanse grip den med begge hendene. Hvis det endrer livet ditt tillat det, Ingen sa at livet ville være lett, de bare lovet det skulle være verdt det!

Du er en fantastisk jente, og de som ikke liker deg de går glipp av det. Det er det de som taper på ikke du...

Håper vi ses den 20.

Klem

© Mariann Johansen

13.nov.2010 kl.20:22

Av motgang blir man sterk... det kan jeg garantere...! Det du går gjennom nå, det er en sorgprosess. En ting er å syns det er greit at noe tar slutt, men den nye hverdagen vil alltid tvinge en til å jobbe seg gjennom det som har skjedd. Det kan være vondt, og mange følelser man ikke visste man hadde kommer for dagen.

Jeg var i noen år sammen med et menneske som ikke... fungerte så bra, for å si det sånn. Mesteparten av tiden, brukte jeg på å lure på hvordan jeg skulle komme meg bort. Da jeg endelig fikk en gylden anledning til å få ham ut av livet mitt ble jeg helt sinnsykt ensom. JEG oppsøkte ham, fordi alternativet akkurat da opplevdes som verre. Jeg hadde aldri trodd det var mulig, men av og til finner man sider ved seg selv som er svakere og mer irrasjonelle enn man tror. Det skjer gjerne i situasjoner der man er nødt til å tenke i nye baner.

Hold ut. Det blir bedre. Du er allerede på vei :)

Skriv en ny kommentar

hits