Utdrikningslaget sitt det tenker jeg!

Hei igjen folkens.
Beklager lite blogging i det siste, det er bare så lite tid til slikt om dagen.
Nå skal jeg ha en uke med fri fra jobb, så da skal jeg være litt mer kreativ tenkte jeg :-)

Tenkte jeg skulle fortelle dere om dagen min igår.

En god venninne av samboeren min, som har blitt en god venninne av meg skal gifte seg 31. Juli. Derfor drakk vi henne ut igår. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det så koselig og gøy før. Til tross for en små-dramatisk start på det hele for min del :-)

Det hele startet klokken 11.30 på Adventure Park i Oslo. Der skulle vi klatre opp en 10 meter høy mast, for så ut å balansere på en line. Jeg visste jo at jeg var ukomfortabel med høyder, og ikke var jeg veldig høy i hatten med tanke på at jeg aldri hadde møtt disse jentene før. Så jeg var jo pisse redd, men jeg følte jeg måtte gjøre det. Litt for å teste meg selv, og at de andre fikk det til å se så enkelt ut. De gikk jo der oppe på vaieren og smilte og vinket :-P

Jeg var sist i rekken, og mannet meg opp til det verste jeg har vært med på NOENSINNE!

"Jeg er veldig redd" klarte jeg å lire ut av meg til mannen som skulle sikre meg fra døden.
Han hadde nok hørt den før, og sa de rette ordene så jeg ble overtalt.
Kjente allerede på første trinn at bena mine var helt maktesløse. Husker jeg tenkte hvordan jeg klarte å klatre sånn rett opp når jeg ikke følte bena mine under meg.

Jeg begynte fort med såkalt "bikkje-pusting" (slik man lærer seg å puste når man føder)
Tenkte at det var litt rart at jeg pustet på voldsomt, siden det i og for seg ikke var så fysisk anstrengende å klatre.

Vel oppe på toppen kjente jeg at hjertet banket så fort at det virkelig verket i brystet, men klarte likevel å komme meg ut på linen.

Da skjedde det noe helt merkelig med kroppen min.
Jeg skalv, hev etter pusten og bare lukket øynene. Jeg var SÅÅÅ redd!!

Det verste var at jeg måtte gå halve veien for å ta tak i ett tau slik at han fikk meg ned derfra.
Endelig kom jeg meg ned på bakken, men kom meg ikke opp på bena da jeg hadde null følelse i dem.

Fikk litt tid å summe meg på før jeg satt med på sidelinjen, der jeg hev etter pusten i ihvertfall 20 minutter.
Jeg hadde så forjævlig vondt i brystet og halsen (!!?) hadde blodsmak i munnen og hostet og hostet.
Så plutselig forsvant synet mitt!!

Trodde kanskje jeg fikk slag eller noe, så jeg fikk lagt meg inne i ett telt med bena i været. Ble heldigvis raskt bedre da!

Men HERREGUUUD! Hva skjer med kroppen lissom?! Er det dette som kalles panic-attack?
Aldri opplevd det før! Skremmende hvor lite kontroll man har over sin egen kropp!

Etter dette trodde jeg helt ærlig at det ikke ville bli en vellykket kveld videre for min del. Men det gikk heldigvis veldig bra!

Vi kom oss videre til Drammen, der vi skulle være resten av kvelden. Og der koste vi oss med morsomme aktiviteter og masse god mat og drikke. MASSE drikke! :-)
Jeg danset (noe jeg ikke har gjort på 2 år) og RØYKTE!! Noe jeg ikke har gjort siden nyttårsaften, og skravlet og ble kjent med 10 fantastiske jenter.

Jeg håper bride to be var fornøyd med utdrikningslaget sitt, tror nok hun er det :-)

Våknet idag med pels på tunga, inntørket som en gammel sviske, og i rimelig sliten form.
Leeeeeeenge siden jeg har vært så fyllesyk da gitt!
Også så støl jeg er!! Jøye meg! Er mer støl nå enn jeg var etter fødselen min. Hehe.
Man forbrenner nok mer enn man tror under ett adrenalin-rush som det jeg var med på igår!
Det gjør opp for de sikkert 4 litrene med vin jeg konsumerte igår. :-S



2 kommentarer

Tone

21.jun.2010 kl.08:29

Det er et panikkanfall ja, velkommen i klubben:p Nei off, ikke moro at du måtte oppleve det! Men det høres jo ut som om resten av dagen var veldig bra:)

Monica

21.jun.2010 kl.20:35

Det hørtes skikkelig ekkelt ut, så fælt.. Resten av dagen hørtes skikkelig morsom ut da:-)

Skriv en ny kommentar

hits