Utdrikningslaget sitt det tenker jeg!

Hei igjen folkens.
Beklager lite blogging i det siste, det er bare s lite tid til slikt om dagen.
N skal jeg ha en uke med fri fra jobb, s da skal jeg vre litt mer kreativ tenkte jeg :-)

Tenkte jeg skulle fortelle dere om dagen min igr.

En god venninne av samboeren min, som har blitt en god venninne av meg skal gifte seg 31. Juli. Derfor drakk vi henne ut igr. Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg aldri har hatt det s koselig og gy fr. Til tross for en sm-dramatisk start p det hele for min del :-)

Det hele startet klokken 11.30 p Adventure Park i Oslo. Der skulle vi klatre opp en 10 meter hy mast, for s ut balansere p en line. Jeg visste jo at jeg var ukomfortabel med hyder, og ikke var jeg veldig hy i hatten med tanke p at jeg aldri hadde mtt disse jentene fr. S jeg var jo pisse redd, men jeg flte jeg mtte gjre det. Litt for teste meg selv, og at de andre fikk det til se s enkelt ut. De gikk jo der oppe p vaieren og smilte og vinket :-P

Jeg var sist i rekken, og mannet meg opp til det verste jeg har vrt med p NOENSINNE!

"Jeg er veldig redd" klarte jeg lire ut av meg til mannen som skulle sikre meg fra dden.
Han hadde nok hrt den fr, og sa de rette ordene s jeg ble overtalt.
Kjente allerede p frste trinn at bena mine var helt makteslse. Husker jeg tenkte hvordan jeg klarte klatre snn rett opp nr jeg ikke flte bena mine under meg.

Jeg begynte fort med skalt "bikkje-pusting" (slik man lrer seg puste nr man fder)
Tenkte at det var litt rart at jeg pustet p voldsomt, siden det i og for seg ikke var s fysisk anstrengende klatre.

Vel oppe p toppen kjente jeg at hjertet banket s fort at det virkelig verket i brystet, men klarte likevel komme meg ut p linen.

Da skjedde det noe helt merkelig med kroppen min.
Jeg skalv, hev etter pusten og bare lukket ynene. Jeg var S redd!!

Det verste var at jeg mtte g halve veien for ta tak i ett tau slik at han fikk meg ned derfra.
Endelig kom jeg meg ned p bakken, men kom meg ikke opp p bena da jeg hadde null flelse i dem.

Fikk litt tid summe meg p fr jeg satt med p sidelinjen, der jeg hev etter pusten i ihvertfall 20 minutter.
Jeg hadde s forjvlig vondt i brystet og halsen (!!?) hadde blodsmak i munnen og hostet og hostet.
S plutselig forsvant synet mitt!!

Trodde kanskje jeg fikk slag eller noe, s jeg fikk lagt meg inne i ett telt med bena i vret. Ble heldigvis raskt bedre da!

Men HERREGUUUD! Hva skjer med kroppen lissom?! Er det dette som kalles panic-attack?
Aldri opplevd det fr! Skremmende hvor lite kontroll man har over sin egen kropp!

Etter dette trodde jeg helt rlig at det ikke ville bli en vellykket kveld videre for min del. Men det gikk heldigvis veldig bra!

Vi kom oss videre til Drammen, der vi skulle vre resten av kvelden. Og der koste vi oss med morsomme aktiviteter og masse god mat og drikke. MASSE drikke! :-)
Jeg danset (noe jeg ikke har gjort p 2 r) og RYKTE!! Noe jeg ikke har gjort siden nyttrsaften, og skravlet og ble kjent med 10 fantastiske jenter.

Jeg hper bride to be var fornyd med utdrikningslaget sitt, tror nok hun er det :-)

Vknet idag med pels p tunga, inntrket som en gammel sviske, og i rimelig sliten form.
Leeeeeeenge siden jeg har vrt s fyllesyk da gitt!
Ogs s stl jeg er!! Jye meg! Er mer stl n enn jeg var etter fdselen min. Hehe.
Man forbrenner nok mer enn man tror under ett adrenalin-rush som det jeg var med p igr!
Det gjr opp for de sikkert 4 litrene med vin jeg konsumerte igr. :-S



2 kommentarer

Tone

21.jun.2010 kl.08:29

Det er et panikkanfall ja, velkommen i klubben:p Nei off, ikke moro at du mtte oppleve det! Men det hres jo ut som om resten av dagen var veldig bra:)

Monica

21.jun.2010 kl.20:35

Det hrtes skikkelig ekkelt ut, s flt.. Resten av dagen hrtes skikkelig morsom ut da:-)

Skriv en ny kommentar

hits