En solskinnsdag, mest innendørs




For en nydelig dag! Vi skulle egentlig gå langtur, men noe skjedde - så vi måtte gå inn igjen :-(
Men vi har likevel hatt en kjempe koselig kveld, og selvom solen skinner på utsiden - merkes det også inne i leiligheten :-)
Idag har jeg også fått planlagt mer til bursdagen til Martin. Det blir helt anderledes enn jeg hadde planlagt først.
For min stesøster skal konfrimeres den dagen, så vi drar dit. Passer egentlig greit å slå to fluer i en smekk :-)
Der er jo hele pappa sin side av familien. Og siden mamma ikke bor så langt unna pappa blir det feiring med mamma's side av familien, hos mamma på søndag. :-)
Enkelt og greit :-)

Gleder meg masse til å gi martin kake! :-) Hehe. Han skal få lov å søle så mye han vil, og spise helt selv :-)
Og da skal jeg ha kamera med fullt batteri :-)

Vurderer også å stelle i stand en fest for venner av meg og Martin her hjemme. Har ett par gode venninner som sikkert ville satt pris på det :-) Martin elsker jo oppmerksomhet, så for han er det ypperlig <3

Hva har dere gjort idag?

2 kommentarer

misscclambech.blogg.no

11.apr.2010 kl.21:47

hva skal han få til den store dagen da? hva er han interessert i?

© Mariann Johansen

11.apr.2010 kl.23:04

Sv; Det er 21 mnd mellom barna mine.

Det du sa om "redselen" for å ikke elske nr to like mye som nr en... Sånn hadde jeg det også, jeg tror alle har det sånn - man vet jo at det kommer naturlig, men man skjønner bare ikke hvordan det skal gå til. Det er jo ikke PLASS i hjertet til mer kjærlighet, liksom? :) Feilen du gjør når du tenker sånn, er at du tror du må DELE den kjærligheten du har på to, når den tid kommer. Men det trenger du ikke - du får bare dobbelt så mye, helt av deg selv :) (Det høres helt corny ut når jeg skriver det sånn, men det er AKKURAT sånn det er!)

Jeg elsker begge barna mine like mye, men det er to helt ulike følelser omkring dem. Det kommer antagelig av at jeg kjenner Sara bedre, fordi vi kan kommunisere toveis, og hun kan dele tankene sine med meg. Det kan ikke Viktor enda, derfor føler jeg at jeg fortsatt ikke kjenner ham helt - jeg kjenner reaksjonsmønsteret hans, og vet hvordan jeg skal gjøre ham lykkelig og alle sånne mamma - ting. Men jeg aner jo ikke hva han TENKER. Nå som Sara kan prate, sjokkerer det meg stadig alle ting hun HUSKER fra hun var bitteliten, og som hun har tenkt på og lurt på hvordan ting henger sammen. (Fantastisk å oppleve barna sine på denne måten!!) Siden jeg vet alt dette, vet jeg at det er så mye ved Viktor som jeg ikke får ta del i før om en stund. Også er han en helt annen type en søsteren, det påvirker følelsene mine også - han er og blir "minstemann", liksom :) Mens Sara er min førstefødte, med det følelseregisteret som følger med der.

Jeg vet at du vet det - men dette kommer helt av seg selv altså - og det er helt fantastisk :)

Skriv en ny kommentar

hits