Cry-Baby

En av mine dårligste egenskaper er hvor utrolig lettrørt jeg er, og hvor kjapt jeg tar til tårene om jeg er lei meg, sint, redd osv. Jeg HATER det! Jeg kan knapt ta opp problemer med folk uten å kjenne klumpen i halsen.
Dette gjør jo at jeg ofte holder kjeft, og unnskylder med at jeg bare må "manne meg opp" .
Synes det er så frustrerende.

Og det synes sikkert de rundt meg også, spesielt mannfolk takler det der dårlig.
Og jeg forstår det jo, de tror jo at ting er helt forjævlig lissom, når det egentlig ikke er så ille.
Tror jeg er generelt ekstremt hormonell hele tiden, for det virker som det er noe hele tiden med meg.
Ikke bare pms lissom, men i eggeløsningstid og uka før og uka etter. Da er det ikke mange dagene uten :-)

Tror dere det finnes noe hjelp for slikt? Hadde vært kult å kunne ta opp ting f eks på jobb, uten å måtte svelge ørtenhundre og femti ganger for å ikke grine - for ingenting. Det er så pinlig.



Gråter du lett? Eller er det lett for deg å prate om ting, og ta opp ting som plager deg?

5 kommentarer

goodguysmtv

05.apr.2010 kl.00:23

vi er 2 gutter, som skal ha må gjøre video, og vi gjør ALT du sier vi skal gjøre!

så kommenter

Tone

05.apr.2010 kl.13:48

Jeg gråter av alt! Utrolig irriterende egentlig..

Cindy :)

05.apr.2010 kl.14:09

Hmmm... ja. Jeg gråter lett.. ikke når jeg prater med folk.. men veldig når jeg ser eller opplever noe trist.

Tror jeg klarer å prate om det meste uten å begynne å gråte..

Slitsomt å ha det sånn da snuppa :(

*PåskeKlem*

prinsessemichelle

05.apr.2010 kl.20:07

Jeg gråter også kjempe lett Therese... Jeg kan heller ikke konfrontere/ta opp ting, før klumpen sitter i halsen og tårene renner.. Jeg unngår nesten alt som kan ha utfall med tårer... Jeg er en person som for får dårlig samvittighet, helt uten grunn også...

© Mariann Johansen

12.apr.2010 kl.00:26

Jeg tror det er veldig mange som har det på samme måte. Det er en treningssak, som så mye annet. Jeg er også lettrørt, og jeg syns konfrontasjoner er dritvanskelige - selv om det ikke nødvendigvis innebærer at det blir krangling eller noe - det er vondt å ta opp ubehagelige ting, fordi man er redd for å såre noen, eller for å bli såret selv av reaksjonene. Frykten for dette, gjør at gråten kommer. Etter at jeg fikk barn, kan jeg begynne å grine av vaskemiddelreklamer, så det hjelper jo ikke akkurat på, hehe.

MEN - jeg levde i fire år i et ekstremt vanskelig forhold. Konfrontasjoner ble dagligdags, og umulige å håndtere fordi vedkommende ikke hadde et rasjonelt reaksjonsmønster. Disse erfaringene har jeg tatt med meg, og det har gjort at jeg nå uten problemer kan si f.eks til Ivar at - det irriterer vettet av meg når du gjør sånn eller slik - eller - jeg blir lei meg når du gjør eller sier ditt eller datt. Også er jeg ferdig med det! Sånt klarte jeg ikke før, med min første kjæreste, et forhold som varte i 7 år - så greide jeg aldri å si noe uten å grine, derfor lot jeg være. Istedet furtet jeg som en fjortis inntil han skjønte at jeg var sur for noe, og gjettet seg til hva det var. Så var jeg langsint i fjorten dager til, før det endelig gikk over.

Det handler mye om å være trygg på seg selv, tror jeg. Jeg vet hvem jeg er nå, og hva jeg står for, hva jeg kan og når jeg skal være ydmyk. Det er fortsatt vanskelig å ta opp ting, og noen ganger må jeg "trene" lenge før jeg finner måten å gjøre det på. Men det går bedre enn før, og som så ofte ellers finner man etterhvert ut at man har grudd seg mye mer enn man hadde trengt å gjøre. :)

Skriv en ny kommentar

hits