Langt nede nå...
Overskriften sier alt. Ikke så mye mer å si egentlig.
Eller jo.. kan jo forklare "stova" litt. Kanskje noen kan komme med litt oppmuntring.
Føler bare at alt og alle er i mot meg nå.
Ikke har vi hørt noe fra barnehager, så lillemann får nok ikke plass i Mai nei.
Dvs, at jeg må finne en dagmamma, noe jeg muligens har i bakhånd, MEN med tanke på hvordan jeg jobber er det jo så ugunstig som det kan få blitt med tanke på henting og levering.
Jobber annenhver uke sent og tidlig, og så klart kommer alt ann på hva slags jobb John får seg.
Nå vet vi ingenting, og det er så JÆÆÆÆVELIG frustrerende og stressende!!
Jeg holder på å tørne fullstendig!
I tillegg har jeg hatt migrene den siste uken, og det toppet seg på jobb på Torsdag og Fredag - da måtte jeg bare gå tidlig fra jobb. Og DET ser jeg på som ett nederlag og er drit flau over at det er slikt som skjer bare to uker etter jeg kommer tilbake.
Våknet på Fredag med utslett under haka og under armene. Dette er svært utypisk meg.
I tillegg hadde jeg så hodepine at jeg trodde jeg skulle svime av. Og senere på dagen startet jeg å blø neseblod.
Jeg tror kroppen min har det skikkelig pyton nå!
ALT jeg vil er å få være hjemme med sønnen min, uten å ha problemer med å kunne kjøpe brød og middag.
Men i dette landet er det umulig, med mindre du har en sykt godt betalt jobb, med masse frynsegoder. Det kan man trygt si at jeg ikke har.
Samtidig har jeg helt vondt i magen på vegne av en "venninne" nå. Mye drama osv osv, og jeg kjenner at jeg ikke makter å bekymre meg for mer nå. Så jeg må bare kvitte meg med alt som sluker enegien min. Det er utrolig trist.
Spesielt når det går på å måtte avslutte vennskap.
Men sånn er det bare.
Føler jeg har klagd nok egentlig, men jeg gidder ikke si at ting er ok når de ikke er det!
Livet går opp, og det går også ned.
Jeg tror jeg hadde hatt det mye værre om jeg ikke hadde hatt muligheten til å være åpen om det.
Jeg håper dere har det bedre enn meg, fortell meg gjerne hva du ville gjort i min situasjon. :-)
Eller jo.. kan jo forklare "stova" litt. Kanskje noen kan komme med litt oppmuntring.
Føler bare at alt og alle er i mot meg nå.
Ikke har vi hørt noe fra barnehager, så lillemann får nok ikke plass i Mai nei.
Dvs, at jeg må finne en dagmamma, noe jeg muligens har i bakhånd, MEN med tanke på hvordan jeg jobber er det jo så ugunstig som det kan få blitt med tanke på henting og levering.
Jobber annenhver uke sent og tidlig, og så klart kommer alt ann på hva slags jobb John får seg.
Nå vet vi ingenting, og det er så JÆÆÆÆVELIG frustrerende og stressende!!
Jeg holder på å tørne fullstendig!
I tillegg har jeg hatt migrene den siste uken, og det toppet seg på jobb på Torsdag og Fredag - da måtte jeg bare gå tidlig fra jobb. Og DET ser jeg på som ett nederlag og er drit flau over at det er slikt som skjer bare to uker etter jeg kommer tilbake.
Våknet på Fredag med utslett under haka og under armene. Dette er svært utypisk meg.
I tillegg hadde jeg så hodepine at jeg trodde jeg skulle svime av. Og senere på dagen startet jeg å blø neseblod.
Jeg tror kroppen min har det skikkelig pyton nå!
ALT jeg vil er å få være hjemme med sønnen min, uten å ha problemer med å kunne kjøpe brød og middag.
Men i dette landet er det umulig, med mindre du har en sykt godt betalt jobb, med masse frynsegoder. Det kan man trygt si at jeg ikke har.
Samtidig har jeg helt vondt i magen på vegne av en "venninne" nå. Mye drama osv osv, og jeg kjenner at jeg ikke makter å bekymre meg for mer nå. Så jeg må bare kvitte meg med alt som sluker enegien min. Det er utrolig trist.
Spesielt når det går på å måtte avslutte vennskap.
Men sånn er det bare.
Føler jeg har klagd nok egentlig, men jeg gidder ikke si at ting er ok når de ikke er det!
Livet går opp, og det går også ned.
Jeg tror jeg hadde hatt det mye værre om jeg ikke hadde hatt muligheten til å være åpen om det.
Jeg håper dere har det bedre enn meg, fortell meg gjerne hva du ville gjort i min situasjon. :-)
cecilie
28.mar.2010 kl.22:34
butikkjobbing er veldig ugunstig for familie livet desverre, vi har hatt et helvette med å få det til å gå opp med min totalt uforutsigbare turnus og trygves butikk tider og liten tilgang til barnevakter. men pussig nok så går det alltids på et vis.. blir aldri rik jeg heller, men hadde det som en start gått ann å spørre sjefen din om å jobbe f.eks 75 prosent? å ha kortere dager? slik at det blir litt lettere å hente og levere i starten? det blir jo litt minder penger, men kanskje det er verdt det for å slippe litt bekymringer? tipper noe av migrenen kan skyldes stress.. ikke at jeg er noen lege men..
jeg tipper sjefen din er mer interessert i å ha deg der 100% i 75% stilling en periode enn å ha deg der 75% i 100% stilling fordi du er stresset og lei deg. så kan dere ha det sånn til john har fått seg fast jobb og dere vet om tidene hans og sånn. litt dårligere råd blir det jo, pluss at man må ut med penger til barnehage.
men da kan det jo hende at overgangen går litt lettere. og så glad som du er i martin tipper jeg at du har godt av å se han litt mer enn man ville gjort om du er i 100 % stilling med en gang.
det er en stor overgang å begynne i bhg.både for mor og barn men kanskje aller mest for mor.
jeg måtte ta meg en ekstra jobb i helgene en periode for å gjøre opp for det jeg ikke klarte i ukedagene fordi vi ikke hadde bhg plass.
får du dagmamma så får du jo også kontantstøtte:)
28.mar.2010 kl.22:49
Når jeg var ferdig med permisjon og måtte tilbake i jobb hadde jeg heller ikke barnehageplass og det var ett mareritt å få den hverdags-kabalen til å gå opp, men vips så løste alt seg, håper det gjør det for deg også.
Ingen svever på skyer hele livet
Tone
28.mar.2010 kl.22:50
Cindy :)
29.mar.2010 kl.21:29
Formen må du prøve å ikke tenke på.. slapp av! Stress er det verste du kan gjøre mot kroppen din.. og jobben forstår deg nok!
Prøv å få i deg nok drikke og slapp av flere ganger til dagen.. dette går nok over! Og når det gjelder "venninner" .. de har man nok av! Det er ekte venner som betyr noe, og det er i sånne situasjoner du virkelig finner ut HVEM som er dine ekte venner.
Håper du får det bedre snart søta.. *Klem* <3
Gryfm
29.mar.2010 kl.23:13
Ja det koster å ha barn i dagens samfunn men mange av kostnadene har vi selv skapt også.. jeg vet jo ingenting om din livssituasjon men det er mye her i livet vi overhodet ikke trenger!! Brød, middag, strøm osv, JA klart vi må ha penger til det! Men å følge moten til punkt og prikke, ha all verdens av flotte møbler, lekker bil osv, det er av null betydning...
Gå i tenkeboksen og kjenn etter hva DU FAKTISK VIL, ikke hva du TROR du bør eller må gjøre... følg hjertet ditt!! :)
Hva venninner som tapper en for energi angår.. de som tapper deg for energi, kutt de ut! Vær ærlig og si det som det er, at du ikke orker mer av den negative kontakten, at dere trenger en pause også får framtida bare vise vei...
Håper du finner ut av det!!
.. og du, masse fine brukte klær til småbarn å både FÅ og få kjøpt billig! ;)