Ikke fortell meg hva som er best for MEG og mitt barn!
En ting jeg virkelig HATER er når folk skal fortelle meg hvordan jeg burde/ikke burde oppdra og rutinere ungen min.
Jeg kan spørre om råd, men jeg tar da bare til meg de rådene som faktisk vil fungere for oss.
Ikke alle råd er like praktiske for alle familier. Og alle oppdrar og lever forskjellig.
Det er jo nettopp derfor det er så mange forskjellige mennesker her i verden.
"Du MÅ ikke ha han i din seng, da blir han en mammadalt for livet"
"Jaja, hvis du virkelig tar sjansen på å gi ukokt vann så må du regne med det verste"
"Paracet er ikke bra, det må du ikke gi med mindre han har skyhøy feber eller ligger for døden"
"Det vet jeg ikke, men jeg ville ringt legevakten FORT for det hørtes ikke bra ut"
"Du må bare amme hele tiden, så ordner problemet seg"
"Kun morsmelk er det beste"
osv osv. Listen over kommentarer som har gjort meg sååå usikker er lang.
Slike kommentarer kan folk rundt meg bare spy ut, uten å tenke seg om to ganger.
Tenker de ikke på at jeg sitter igjen liveredd, flau og med følelsen av at jeg nærmest er en barnemishandler??
Det verste er når familie eller nære venner kommer med slikt, for det er jo folk jeg i utgangspunktet liker og jeg tar jo til meg alt de sier. Men når jeg hver gang sitter å tviler på min evne som mamma skjønner jeg at kanskje ikke de har rett likevel. For jeg VET at jeg er en god mor! Jeg styrer og ordner fra sekundet jeg åpner øynene - og til jeg lukker de igjen på kvelden. Og alt handler om min lille baby. Alle tanker er rundt han.
Og jeg bruker gladelig mer penger enn jeg egentlig har - på ting/klær/utstyr til Martin. For han skal ha det jeg synes er best for han. Og jeg kan susse, kose og klemme min lille skatt hele dagen (han gir meg ikke lov til det da, hehe)
Så hvorfor er det da noen som skal indirekte få meg til å føle meg så mislykket? Er de sjalu?
Ser de at de ikke har den samme evnen i seg selv?
Jeg begynner nesten å lure...
En annen ting jeg ikke kan fordra er A4 rutinene de følger på sykehuset etter man har født. Nå skal ikke jeg snakke for alle, men ihvertfall jeg opplevde det slik.
Jeg visste innerst inne at det jeg gjorde ikke stemte for meg og Martin, men de nærmest tvang meg til å følge deres "råd" eller befalinger som jeg ville kalle det.
Det resulterte i at jeg kom hjem fra sykehuset som en meget forvirret, frustrert og deprimert mor.
Det tok månedsvis før jeg skjønte at min måte var den beste måten.
Ammeproblemene var der fra starten av, og det jeg fikk beskjed om var å amme hele tiden, vekke ungen hver 2. time - også på natten for å amme. Jeg hadde dype sår på begge brystene, og gråt hver gang jeg skulle amme.
Så får du hele tiden høre hvor livsviktig denne morsmelken er. Det står til og med "advarsel" på morsmelkerstatningpakken; Morsmelk er det beste for barnet, rådfør deg med helsestasjonen før du benytter deg av dette" Synes det er skammelig at samfunnet er så firkantet.
Hvor mange kvinner er det ikke som ikke kan amme lissom, og det går jo alltid bra for det!
DET burde de opplyse om på sykehuset. De kunne fortalt oss hvor vanlig det er å miste melken om man stresser for mye med det, og selvfølgelig kunne de gitt råd på hva man kan gjøre for å få det til, men de skulle også fortalt hva man gjør om man måtte ty til erstatning. Og at det ikke er farlig.
Jeg mistet tilslutt melken helt når Martin var 4,5 mnd gammel. Etter 2,5 mnd med amming, pumping, drikking av ammete, kanel, vann, nesespray, medikamenter og andre kjærringråd.
Da hadde han gått ned en halv kilo på 5 uker. Og fortsatt fikk jeg beskjed om å ikke gi meg!
DA fikk jeg nok og gikk på butikken og kjøpte en stor pakke NAN. Og sluttet med amming! PRONTO!
Synes det er skammelig av helsesøstere, ammehjelpere, leger osv å oppføre seg slik!!
Man er i tillegg i en veldig sårbar situasjon. Man er mor for første gang, full av hormoner, full av tvil på seg selv, og man sluker til seg kritikk og råd som en svamp.
Fler som har opplevd barseltiden slik? Eller ammepress? 
Helene
03.jan.2010 kl.21:59
Men ammepress; JA. Da jeg ikke fikk til puppen på sykehuset og jeg ville hjem, så sa de at de måtte sende BEKYMRINGSMELDING til helsestasjonen... det der kommer jeg aldri til å glemme, det er noe av det vondeste noen har slengt i trynet mitt.
cecilie
03.jan.2010 kl.22:31
så hvis jeg kommer med noe upassende får du si ifra for jeg mener det ikke vondt:)
jeg er helt enig i at det er et sinnsykt ammepress her til lands, jeg hadde melk nok til en hel arme, så det var ikke det som var problemet, men jeg begynte å grue meg lenge før han ble født, for de fikk det jo til å høres ut som om barnet kom til å dø om man ikke ammet. gudsjelov gikk det uventet bra til at hverken mamma eller mormor eller noen av de andre fikk noe melk da de ammet en gang i tiden. det har jo blitt folk av meg selv om jeg måtte ha mme.
søsteren min hadde melk men ville ikke amme. synes det er en personlig greie som man ikke bør presses til å gjøre.
selvfølgelig er det bra med mm men mme er da ingen dårlig erstattning.
jeg slet med at jeg fikk sår og sånn og var faktisk blandt de heldige som hadde en helt enormt flink ammeveilednings dame. all respekt til henne for hjelpen jeg fikk til å gjøre det riktig, hvis ikke hadde jeg gitt opp...
så du den duste amme videoen på ullevåll?? som gikk i repeat hele dagen? på ammekanalen på sykehus hotellet?? der sa de at barnet var ferdig å ammes da det kunne sitte selv på fanget å spørre etter eple i steden for morsmelk!!!!hehehehehe...latterlig.. hadde aldri ammet ungen så lenge.. galskap..
skjønner så godt hva du mener :)
og du gjør ingenting galt..
det er nå engang slik at mor stortsett alltid vet best!!!!!!!!!!!!!!
thessasin.blogg.no
03.jan.2010 kl.22:44
Jeg har tre personer i hodet mitt, men du er desidert ikke en av dem. Tror ikke jeg bør navngi noen av dem her - da blir det vel bråk :-P
Heldigvis finnes det flinke folk som kan jobben sin også. Tror nok jeg var veldig uheldig! Hadde verdens nydeligste jordmor på barsel avdelingen. Men etter vi ble flyttet til hotellet var det den ene sure kjærringa etter den andre.
Lurer på hvor mange ganger jeg ble dratt i puppen av fremmede folk den uken jeg! Det står jo "ammeproblemer" som overskrift på journalen min, så alle nye som kom på vakt introduserte seg nærmest ved å dra i de såre brysvortene mine!
Vi var lang ifra de eneste som opplevde det slik på hotellet. På hjemreise samtalen hvor det var 4 andre par var det 2 av de som skulle sende skriftlig klage til sykehuset for hvordan de hadde blitt behandlet.
Sykt.
Gry Elisabeth
03.jan.2010 kl.23:21
Cindy :)
04.jan.2010 kl.11:48
Celine har en tendens til å ty til tårene når hu ikke får det som hu vil, og da gidder ikke jeg trøste henne. Og akkurat dette gjorde hu da vi var på besøk engang, og jeg var temmelig sliten i tillegg så jeg bare "ignorerte" henne.. Så kommer vedkommende nedlatende til og tar opp Celine mens det popper ut: "Du må ALLTID trøste barnet ditt når det gråter.."
Kyss meg i rævva var det eneste jeg tenkte.. jævla megge. :P
Og når det gjelder det med amminga så var det ganske omvendt for meg.. da jeg lå på sykehuset måtte JEG spørre 2 timer etter fødselen om det ikke var meningen jeg skulle amme barnet? De hadde glemt det ut.. Men jeg slet også med to åpne sår.. og fikk mindre og mindre melk. Men tilslutt greide jeg å slappe av, men her var det JEG som ikke ga opp.. :)
Begynner på vurderinga di ikveld forresten.. gleder meg ;)
SV: Snuppa MI er ikke 2 ennå.. dette var jenta til ei venninne av meg..står også i innlegget :)
Celine blir ikke 2 før midten av mars :)
*Klem*
© Mariann Johansen
04.jan.2010 kl.13:37
Jeg kjenner folk som har ammet til ungen var 2 år. Flott for dem, all respekt for at de klarer og makter. Men det ligger ikke for meg, og om jeg hadde kunnet, hadde jeg ikke villet. Jeg hadde mål om å klare ett år, det klarte jeg ikke noen av gangene - men det var helt greit for ungene, de var begge "ferdige" med puppen da de var 7 mnd. De savnet den aldri - og jeg tror ikke de blir dårligere mennesker av den grunn :)
takk for kommentar på bloggen min! :)
Cindy :)
04.jan.2010 kl.18:40
*Klem*
Tonje H
06.jan.2010 kl.20:11
Men... Paracet er det verste man kan få i seg for både voksne og barn, for det angriper nyrene mer enn andre smertestillende. Ikke noe jeg sier for å være kjip, men fordi jeg ble skremt fra å kjøpe det igjen da jeg leste om det.
Uansett er jeg sikker på at du er en strålende mor. Bare man har innstillingen at man vil gjøre det beste for barnet sitt, er man jo en god mor :) Det viktigste er kjærligheten vettu !