My own worst enemy!
Det er veldig slitsomt å late som man har det kjempe bra når man ikke har det så bra inni seg.
Slitsomt å alltid smile når jeg helst vil gråte.
Og vondt å ha det slik når jeg har et liv som er så perfekt, og jeg har alle faktorer for å leve et bra liv.
Jeg gjør jo også det! På en måte...
Men jeg er så sliten av å aldri være fornøyd med meg selv. Utmattet av å se meg i speilet og se det jeg ser.
Jeg ser ikke ut som den personen jeg føler meg som.
Det er ikke uten grunn jeg legger ut eldre bilder av meg selv, hvor jeg ser uforskammet bra ut.
Og tenke seg til, 20 kilo lettere, 3 år yngre, men jeg var søren meg misfornøyd der og!
Nå har jeg vært flink, jeg har tegnet 1 års medlemskap på Elexia, og jeg har trent litt.
Men, så dukket den lille jævelen på skulderen min opp igjen!
Den lille jævelen som forteller meg at alle ser på meg og tenker at jeg er både det ene og det andre.
At jeg aldri vil klare å gå ned, at jeg ikke kommer til å bli fornøyd uansett.
At det er for sent, rett og slett.
Det er så vondt!!! Og hvorfor er det slik??
Jeg er min egen verste fiende!
Heldigvis er ikke alle dager like dystre som denne, og det er ennå godt!
Føles som jeg lider av graviditetshormoner ennå, selvom det i skrivende stund er 6 måneder og 25 dager siden jeg fødte min lille solstråle. For i det ene øyeblikket elsker jeg livet mitt, i det neste overskygger mitt nesten hat til meg selv og kroppen min alle de gode følelsene, og jeg blir oppslukt av negative og destruktive tanker.
Jeg må nok bare sove litt, og veie godt opp mot vondt. Da ser jeg nok at det egentlig er bagateller jeg hisser meg opp over.
Fler som har slike dager innimellom, eller burde jeg ringe en psykolog med engang? :-P
adeleine :)
25.nov.2009 kl.23:24
cecilie
26.nov.2009 kl.15:04
men jeg tror at hvis selvfølelsen hemmer deg i hverdagen slik det til slutt gjorde med meg, så oppsøkte jeg hjelp.. det kan jo hende at en proffersjonell kan hjelpe og finne ut hva det egentlig er som plager. men samtidig kan det hende at du ikke er helt der enda. at det hjelper med litt egen pleie. men hemmer det deg i hverdagen så ville jeg vurdert hjelp( og ikke i form av plastisk kirurgi eller noe sånt overfladisk) men en psykolog eller terapaut som kan hjelpe deg å finne deg selv.
masse lykke til og ta vare på deg selv
Tone
26.nov.2009 kl.18:19
Jeg syns uansett at du er vakker!!
Og takk for fine ord<3
Tonje H
26.nov.2009 kl.20:22
Jeg foreslår at man kan begynne i det små. Kanskje man kan finne noe annet som erstatning for sjokoladen? Jeg har funnet gulrøtter. hehe. Har en pakke i kjøleskapet og hver gang jeg må tygge på noe tar jeg frem en gulrot. Det funker litt faktisk. I tillegg har jeg tenkt litt på at jeg har behov for å være alene i blant så å trene på treningstudio er ikke helt min greie. Jeg tror jeg skal gå/jogge en tur hver kveld. Det gjør nattesøvnen så mye bedre også for jeg får klarnet tankene så godt.
Hadde det vært noe? Kanskje vi kan hjelpe hverandre litt til motivasjonen? Ha en liten konkurranse gående? eller noe?